Løten kirkegård ligger ved Løten kirke i Hedmark. Gravene går helt opp mot kirken på sør- og østsida, mens det på vestsida ikke er graver mellom kirken og muren. På nordsida er det bare én grav; der ligger Kristoffer Nilsen Svartbækken, den siste som ble henretta i Norge for forbrytelser i fredstid. Løten kirke er fra omkring år 1200, og før dette er det ikke usannsynlig at det sto en trekirke samme sted. Uansett er det ikke tvil om at Løten kirkegård har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen. Opprinnelig besto den nok av feltene rett sør og øst for kirken, og den har senere blitt utvida østover. Som på de fleste norske kirkegårder er mange graver sletta gjennom årene. De eldste på Løten er fra 1700-tallet, mens flertallet av graver er av nyere dato. De eldste gravene befinner seg på feltene som er nærmest kirken. Minnebautaen over de ti løtensokningene som falt under andre verdenskrig står rett sør for kirken. Flere av stedets sokneprester er gravlagt langs østveggen av kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell. En kjenner til at det var fire gravplater i metall fra 1700-tallet rett utafor kirkens kor, og to av disse er bevart og innsatt i kirkens østvegg (se bilder i galleriet nedenfor). De bevarte er gravminnene over jomfruene Maren og Johanne Maria Bergman, to velstående, ugifte søstre som døde i 1769. De døde med seks dagers mellomrom, trolig av samme sykdom, men dessverre mangler de relevante sidene i kirkeboka så vi kan ikke vite sikkert hva som skjedde. De to andre gravplatene var en over sokneprest Jens Abildgaard (1696–1745), som nå er på Hedmarksmuseet, og en som det er usikkert hvem tilhørte.